<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=451006288588978&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Vedfyring i kombinasjon med vannbåren varme - slik gjør du det!

Vi som tok bålmerket i speidern har alltid hatt en stor og urokkelig tro på oss selv når det gjelder å gjøre opp varme under vekslende værforhold – helst i styrtregn. Med det er langt fra det samme å varme opp et helt hus som å få til et speiderbål. 

For at vedkjelen din skal kunne gi maksimalt utbytte må det fyres riktig og med god ved. Dette gjelder alle typer anlegg. Selv gode, moderne kjeler trenger god ved. 

Dette må du vite om vedfyring 

En enebolig som krever omtrent 3 m³ olje eller 30.000 kWh strøm vil en ha behov for ca 20–25 m³ ved.

God ved skal være tung og tørr.

Som en tommelfingerregel kan man si at 7–8 m³ tørr, kløvet ved har det samme energiinnholdet som 1 m³ olje eller 10.000 kWh strøm.

Det som avgjør vedens kapasitet er fuktinnholdet. Fyrer du med fuktig ved går en del av energien til å tørke veden, dvs. fordampe vannet. Forbrenningen blir dermed dårligere og risikoen for tjærebelegg øker.  

Forbrenningstemperatur på ca. 900 °C For at tjærestoffene skal forbrennet kreves det en forbrenningstemperatur på ca 900°C. Med fuktig ved kan det være vanskelig å komme opp i denne temperaturen. Sot og tjære setter seg fast i kjelen og skorsteinen og resultatet blir en dårligere virkningsgrad på anlegget. Uforbrendte hydrokarboner, sotpartikler og tjære vil også komme ut av skorsteinen og være en helse– og miljøfare.    

Lavere energiverdi på ved i lufttørr tilstand  

All ved, uansett treslag har i helt tørr tilstand omtrent det samme energiinnholdet, 5,3 kWh⁄kg. Ved blir sjelden så tørr, og man regner derfor med en lavere energiverdi på ved i lufttørr tilstand. Ved fra barskog har et lavere energiinnhold enn ved fra løvskog. Normaltørket bjørkeved med 18% fuktinnhold gir ca 4,2 kWh⁄kg. 


Abonner på videoene vi har laget om hvordan man går fra elektrisk oppvarming til vannbårent annlegg her.


 

Vedhogst og oppbevaring

Vedhogst og oppbevaring har alt å si for kvaliteten på vedfyringen. Vi har samlet de viktigste tingene å huske på før du finner frem øksen: 

  • Husk å kløyve veden godt

Barken rundt ukløyvd ved hundrer fuktigheten å unnslippe. Er vedstykkene for små til å kløyves kan man spikke av litt bark i vedstykkets lengde for at de skal tørke fortere.

  • Veden bør ikke ligge direkte på bakken

Ved som ligger slik tar til seg fuktighet. Helst skal veden ligge under tak, men slik at sol og vind slipper til.

  • Oppbevar ikke veden under heldekkende plast

Da stenger du vannet inne, samtidig som veden tar opp fuktighet fra bakken og resultatet blir at veden får et høyere fuktighetsinnhold enn ved avvirkningen. Ved som avvirkes på vinteren og får tørke utendørs på våren og frem til midtsommeren vil inneholde ca. 25% vann.

  • Fell treet etter at løvet har sprunget ut

Når det gjelder løvtrer bør man felle treet når løvet er sprunget ut. Vent så i 2–3 uker med å kviste og kløyve treet. Da har løvet visnet og trukket ut fuktighet av trevirket. Etter ca 4–5 ukers tørking har veden et fuktighetsinnhold på ca 25–30%.

  • Få fuktighetsnivået ned til 15%

Legger du så veden inn i fyrrommet kan du få fuktighetsnivået ned til omtrent 15%. Med 18% fuktighetsinnhold er veden tilstrekkelig tørr til å gi et godt forbrenningsresultat. Forsøk å ha ved nok til to oppfyringer i fyrrommet, slik at du alltid har ved med fyrromstemperatur.

 

Slik fyrer du i vedkjelen

Å "kaste på en kubbe" fungerer kanskje i peisen, men en vedkjele trenger tørre vedkubber av samme lengde og grovhet. Vedkubbene skal stables inn i kjele. Alt annet er feil og resultatet kan bli riktig så uheldig.

 CTC sin vedkjele: CTC V40
  • Stable veden riktig for å utnytte forbrennigsluften riktig 

En stor del av forbrenningsluften kommer til å passere forbi flammene og kjøle ned de gassene som oppstår ved forbrenningen. Resultatet blir dårlig forbrenning, økt sotdannelse og risiko for blanksot og dermed økt risiko for pipebrann.

 

  • For grove vedkubber senker kjelens effekt

Flammene dør ut og temperaturen i kjelen synker. Røkgasstemperaturen og kjelens effekt synker i samme tankt og forbrenningen av gassene minsker eller uteblir og tjæredannelse stimuleres. Løsningen er å kløyve veden bedre ettersom kløyvd ved har større avbrenningsflate.

  • Tilpass vedinnlegget etter varmebehovet

Det kan være fristende å legge på for mye for å slippe å legge i så ofte. Om du ikke fyrer mot en akkumulator struper trekkregulatoren kjelens lufttilførsel gjennom trekkluken og risikoen for at kjelen skal koke blir stor om temperaturen i kjelen allerede før ilegget var høy. Resultatet blir dårlig forbrenning og økende innhold av skadelige emner i røykgassen.

Moderne vedfyring i keramisk brennkammer

Keramikk gir en førsteklasses isolasjon av brennkammeret og temperaturen kommer opp i 900–1100°C. Ved effektiv fyring av en keramisk vedkjele synes ikke røyken, men bare eventuell vanndamp fra skorsteinen. Varmen blir værende i keramikken, og det gjør at hver nye opptenning får hjelp av den foregående. Den kalde luften i brennkammeret forsvinner raskere og eventuell fuktighet i veden tørkes ut med minst mulig varmetap.

Ta testen -
Hege Solberg

Skrevet av Hege Solberg

Hege Solberg er markedskoordinator i CTC.