Vi kan starte med begynnelsen: Hva er egentlig vannbåren varme?

Svaret ligger egentlig i navnet. Det er når man bruker vann til å «bære» varmen rundt i en bygning. Selve varmekilden kan være mye forskjellig – alt fra (snart forbudt) fossil olje til solvarme – men her snakker vi altså om hvordan den distribueres.

I stedet for å varme rommet direkte, varmer altså varmekilden opp vann som distribueres gjennom rør i bygningen, til enten gulvvarmesystemer eller radiatorer. Dette er veldig mye mer effektivt enn å generere varmen fra bunnen av med for eksempel elektriske panelovner, på hvert eneste punkt i huset som skal varmes opp. Da får du omtrent 1 kW ut for hver 1 kW du fôrer inn, mens med vannbåren varme blir gevinsten høyere enn innsatsen, og har samtidig mindre varmesvinn siden vannet ikke kommer i kontakt med kjølig luft.

Det betyr at vannbåren varme ikke bare er bedre for miljøet, men som direkte konsekvens av energieffektiviteten betaler du også mindre. Når strømmen høyst sannsynlig snart vil bli dyrere, er det ikke rart mange leter etter mer økonomiske løsninger.

Hva er så bra med gulvvarme?

Om du så skal gå for vannbåren varme, må du også velge hvilken distribusjonsmetode du ønsker deg. Her har du tre valgmuligheter: gulvvarme, radiatorer og viftekonvektorer. Vi skal starte med gulvvarme, og hvorfor det fungerer så godt.

De usynlige gulvvarmerørene som ligger under overflaten er jevnt spredt over hele boligen, og det betyr også at resultatet blir jevnere varme. Det blir ingen kalde felter der det er langt mellom radiatorer.

Selv om gulvvarme betyr litt mer varmetap enn radiatorer, veier det opp ved at du i praksis går rundt på varmeelementet. Mens det stemmer at luften blir litt kjøligere enn med radiatorer på samme temperatur, er gulvet noen grader varmere enn rommet ellers. Med mindre du går med sko på inne, føles huset faktisk varmere enn det egentlig er.

Har du barn blir dette spesielt viktig. Små barn tilbringer mye tid på gulvet, og da er det viktig at gulvet er et behagelig sted å være. Du slipper å tilrettelegge med tepper eller glatte barnesokker, og gir barna et fast men komfortabelt underlag å boltre seg på.

Inneklima er også et hyppig brukt ord i forbindelse med gulvvarme, siden det fører til mindre støv. Ikke bare unngår du at elektriske varmeovner sprer støv rundt i rommet, men siden du ikke har behov for støvsamlende tepper er det også lettere å puste for astmatikere og allergikere.

Til slutt gir gulvvarme deg flere muligheter når du skal velge selve varmekilden. Siden rørene er spredt under hele gulvet trenger ikke vannet å være like varmt som i en radiator, som er nødt til å varme hele rommet fra større avstand. Det gjør at varmepumpe, som ofte har litt for lav varmeproduksjon til å fungere optimalt med radiatorer, fungerer perfekt for gulvvarmesystemer.

Er radiator fortsatt relevant?

Mens gulvvarme kanskje må regnes som den aller beste løsningen, er det fortsatt en del som bruker radiatorer uten at det gir dem store problemer. Faktisk velger veldig mange en kombinasjonsløsning. Dessuten finnes en tredje valgmulighet, nemlig viftekonvektorer (se under).

Uansett:

Der gulvvarme betyr at du legger rørene i sløyfer under gulvet og dermed gjør hele systemet tilnærmet usynlig, krever radiatorene å stå synlig plassert på gulv eller vegger. Finner du radiatorer du liker utseendet til er det altså ikke noe problem, men det tar opp litt mer plass, og du må være mer forsiktig med å for eksempel henge gardiner foran radiatorer og rør.

Radiatorer er derimot raskere å justere temperaturen på, noe som gjør dem populære på for eksempel soverom. Nyere, godt isolerte boliger dropper ofte oppvarming på soverommet totalt, men skal du renovere en eldre, kjøligere bolig, kan radiator fungere godt

Radiatorer er også et populært valg ved renovasjon, rett og slett fordi det krever færre inngrep i boligen. Der gulvvarme krever at du river opp gulv for å legge rørene, står en radiator trygt plassert på oversiden. Det betyr lavere investeringskostnad, noe som er viktig for mange.

Til tross for alt dette gjør oppfinnelsen av viftekonvektorer at radiatoren blir litt overflødig, siden de deler de fleste fordelene, men har færre ulemper.

Viftekonvektorer – en bedre radiator

Om du synes radiatorer blir litt gammeldags, men gulvvarme krever for mye installasjon, finnes det en tredje valgmulighet. Viftekonvektorer er en type varmluftsvifter, som henter varmen fra det vannbårne systemet ditt. Disse kan være en veldig smart løsning i eksisterende bolig, siden de tar opp mindre plass og er mer effektive enn radiatorer. Dette er fordi viftefunksjonen sprer varmen effektivt utover i rommet, mens en radiator ofte sliter med å varme opp mer enn de umiddelbare omgivelsene.

Skal vi bruke våre egne viftekonvektorer som eksempel, avgir en viftekonvektor med vann på 40 grader samme temperatur i rommet som en radiator med vann på 70 grader. Samtidig bruker den bare fem prosent av vannvolumet til en radiator. Det gjør at du varmer rommet raskere, samtidig som du bruker mindre energi.

Viftekonvektorer lar seg også langt lettere koble opp mot digital («smart») styring, dersom du ønsker at de for eksempel automatisk skal tilpasse seg utetemperaturen, eller skru seg av når ingen er hjemme. De kan også brukes til air condition om sommeren, noe hverken gulvvarme eller radiatorer kan skilte med. Det er noe å tenke på etter sommeren 2018!

En mengde varmekilder

Så hva er disse varmekildene det er snakk om ved vannbåren varme?

Elkjel

Hvis du ønsker å bruke strøm til å produsere varme, men fremdeles vil nyte godt av den mer effektive distribusjonen vannbåren varme gir deg, kan du bruke elkjel. Noen typer varmepumpe er ikke kraftige nok til å dekke de aller mest krevende spisslastene, og da brukes ofte elkjel som en tilleggsløsning.

Oljekjel med bioolje

Mens Stortinget har innført forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, vil det fremdeles være mulig å fyre med mer miljøvennlig bioolje. Dette er mer aktuelt for dem som allerede har oljekjel og vannbåren varme, og vil ha en enklest mulig overgang når forbudet inntreffer.

Vi advarer likevel om at konverteringen kan bli mer komplisert enn mange tror, siden hele anlegget og tanken må saneres. Dessuten kreves varmekabler i tanken dersom du forventer at det vil bli under syv minusgrader om vinteren, mens varmere vær ofte fører til en ekkel lukt fra oljen.

Ved- eller pelletskjel

Har du god tilgang på ved eller til og med egen skog kan dette være en lønnsom løsning. Vedkjelen fungerer godt med vannbåren varme, som supplement eller hovedvarmekilde. Det finnes også peiser med vannkappe, som bruker litt av peiskosen til å varme resten av huset gjennom det vannbårne varmesystemet. Et alternativ er pelletskjel, men det er ikke veldig utbredt i Norge.

Varmepumpe

Varmepumper finnes i tre varianter, men felles for alle er at de henter varmen utenfra, og pumper den inn i huset ditt. Energieffektiviteten er høy, siden den slipper å produsere varmen selv, men bare forflytter den. De mest effektive kan gi deg godt over 80 prosent energisparing.

Dette er varmepumpevariantene:

  • Luft–luft-varmepumpe: Den klassiske varmluftsvifta, som ikke kan kobles opp til vannbåren varme. Da er det heldig at dette på lang vei er den minst effektive, om enn den billigste løsningen.
  • Luft–vann-varmepumpe: Fungerer som luft–luft-pumpen, men gir deg økt effekt siden den forer varmen inn i det vannbårne varmesystemet i stedet for å pumpe varmluften inn i rommet direkte. Merk at denne varianten krever en tilleggsløsning (for eksempel elkjel) for å ta over spisslasten de kaldeste dagene.
  • Væske–vann-varmepumpe: Væsken det er snakk om her er væske som også er plassert i rør, men ute i naturen i stedet for i hjemmet ditt. Rørene begraves i bakken, inne i fjell, eller i sjøen, der væsken varmes opp naturlig. Det høres kanskje ikke ut som den kraftigste varmekilden, men dette er faktisk den eneste varmepumpen som kan gjøre hele jobben mutters alene. Den eneste ulempen er at installasjonen er dyrere, siden installasjonen krever boring eller lignende tiltak.

LES MER: Alt du trenger å vite om varmepumper, samlet på ett sted.

Solfangere

Solfangere brukes hovedsakelig til oppvarming av tappevann og basseng, men har du et vannbårent varmesystem kan du koble dem opp til det også, for litt ekstra drahjelp. Dette er væskefylte rør som ligger på taket ditt, og varmes opp av solen. Det er ikke nok til å dekke hele varmebehovet, men samtidig er det vanskelig å si nei til helt gratis oppvarming.

Støtte fra Enova

Skal du installere vannbåren varme, lønner det seg å kontakte Enova – statens organ for energieffektivitet. De har en rekke støtteordninger for vannbåren varme, varmepumpe, fjerning av oljefyr og mer. Du kan spare titusener av kroner for hvert tiltak, og de fleste støtteordningene kan legges sammen. Ofte blir investeringskostnadene betydelig lavere enn først antatt.

Last ned gratis guide - hvilken varmeløsning passer din bolig best?

Abonner på bloggen:
Gjør som hundrevis av andre ledere og markedsførere: Motta nyttige tips automatisk én gang i måneden på e-post.

Facebook LinkedIn Twitter Google Plus